Obamarama!

Heisann folkens!

Nå er det rett og slett ganske lenge siden sist jeg la ut noe her. Skjerpings Jenny! 

Jeg har vært på safari nr 2, denne gangen til Queen Elizabeth National Park. Det var artig, og vi så LØVE! Ja, løve i entall, men uansett. Da vi satt ute og drakk en pils (eller to) om kvelden hørte vi plutselig en løve som brølte rett bak oss i buskene også... Det var en smule spennende for å si det sånn. Vi så også en flodhest som hadde forvillet seg helt vekk, den tuslet rundt oppe på det fancy hotellet (hvor vi fattige studenter selvfølgelig ikke bodde) og var ganske sinna. Gikk løs på en lyktestolpe før den gikk rett gjennom en hekk. Tuslet rundt på gaten før den bestemte seg for å gå inn i hagen igjen, men denne gangen gjennom porten. Utrolig tidig!

På veien tilbake fra safari kjørte vi en "liten omvei" for å se på zabraer i en annen nasjonalpark. Det endte med at vi tilbrakte ca 11 timer i bilen, men vi fikk ihvertfall sett nesten hele vestsiden av Uganda. Hang litt rundt på Ekvator også, det var egentlig ikke så fryktelig spennende. Uansett, Uganda er et utrolig fint land! 

Torsdag var det Rocknight på Steak Out, fantastisk artig. Ikke at de akkurat spilte rock, men det var ihvertfall noe annet enn ugandisk suppe-r`n`b. Det ble mye dansing og kom vel hjem i 5-6 tiden på fredagsmorgen (og jeg var ikke den siste som kom hjem...). Men slapp av Leif, Chris (min gode nabo) kjørte meg hjem, jeg var ikke ute og gikk aleine! 

Fredag var det Obamafest å hostellet, og vi hadde likesågodt et Obamarama på rommet til Maria først. Erik og Ryan, to fyrer fra Texas dukket opp, og jeg fikk endelig bevis på min påstand om at amerikanere er rare. Erik (Malmstrom faktisk) har vært 5 år i United States Army, så jeg måtte jobbe hardt for å holde mine meninger om Afghanistan og Irak for meg selv. Men de var nå hyggelige :=)

Ellers har jeg vært ganske fasinert over hvor ufattelig engasjert folk her er i det amerikanske valget. Alle har lidd av Obamafeber ganske lenge, og jeg har rett og slett ikke vært noe sted før hvor det har vært så mye fokus på USA. Her følger man jo den patrilineære slektslinjen, så i Øst-Afrikaneres øyne er Obama Kenyaner. Vet ikke helt hva de tror han skal gjøre for de, men da han vant var det ihvertfall fryktelig jubel overalt. Folk på gaten roper "Amerikana! Thank you for Obama!" etter oss, og alle spør om jeg husket å stemme. Folk som vet jeg er norsk spør om jeg stemte, for "Every muzungo have to vote for Obama. Even the Chinese."

På mandag fikk jeg pakke av mamma! MELKESJOKOLADE! Nam, det var godt... Jeg tror aldri jeg har nytt en sjokolade så mye før (som man kan se på bildet), hver eneste lille bit ble spist med andakt. Takk mamma :=)

Skolen går nå videre her nede også. Jeg har egentlig gitt litt opp å engasjere meg så fryktelig ettersom det liksom aldri blir helt rett uansett hva vi gjør. Trenger bare ståkarakter, så tror det blir det jeg satser på. Eksamenstiden er rett rundt hjørnet (kanskje, det er ingen som kan helt svare på når og hvor), det kan bli interessant. På onsdag skal vi ha prøve i "Refugees in Contemporary World Politics", har bare forelesningsnotater å lese på, men de spørsmålene vi har fått utdelt har ingenting med det vi har lært på forelesning å gjøre. Ja ja, Wikipedia neste! Vi får nå bare se hvordan det går. Jeg er nå ganske giret på å bare bli ferdig med skolen og heller nyte resten av tiden her, men jeg kan visst være ferdig en eller annen gang mellom 6. og 19. desember... Med min flaks blir det sikkert 19. 

Husene man ser på bildet her er forresten Faculty of Art, hvor sosialantropologi holder til. 
Så det var nok en liten oppdatering fra Kampala. Håper nok en gang at alle har det bra hjemme, og at dere ikke fryser ihjel :=p Det hadde forresten vært hyggelig med noen kommentarer på bloggen (som ikke bare er rettskrivningskjeft fra pappa), så vet jeg om noen leser den... Hi hi, prøver bare å snike meg til å få høre noe fra dere der hjemme.

Immigrasjonskø og coursework

Bilde1: Hamid sammen med to bergenske gutter som er I Uganda for å lage en dokumentar.

Bilde 2: Veggmaleri utenfor valgkommisjonen i Kampala (kanskje det mest korrupte stedet noen sinne?). Det fasinerende med dette bildet er at det ser ut som det snør eller regner, men det er bare så sinnsykt mye støv i luften her.

Bilde 3: Anne Berit og jeg sitter utenfor hjemme en søndag og leser til prøve. Godt og varmt i oktober:=)

Jeg har fremdeles ikke funnet på så fryktelig mye interessangt i det siste ettersom lærerne forsetter å kaste coursework etter oss. Var endelig ferdig med en 10 siders opgave om demokratisering i Zimbabwe da jeg fikk to oppgaver til som skal være ferdig om 1,5 uke. Skal på en ny safari neste helg, så må nesten få gjort de før jeg drar. I tillegg skal vi ha prøve på torsdag... Jeg kom ikke til Afrika for å gå på skole! Eller jo, jeg gjorde vel det, men det hadde vært veldig greit å kunne gjort noe spennende i helgene... 

I det ene faget har professoren vært der en gang (det er han snille jeg har fortalt om før), vi har hatt to masterstudenter isteden. Han ene er ganske ekkel og går nå bare under navnet "Sleskebæsjen" etter han ba Margrete hilse meg og gi meg et kyss på munnen da jeg var syk. Det fine er at han ikke helt vet hvem som er hvem, så han ba Margrete hilse Jenny, men neste dag kalte han meg for Maria. Så hvem han mente det må gudene vite. Ihvertfall, professoren er der aldri, og på torsdag fikk vi først beskjed om at alle på sos.ant fakultetet klager på 2.års elevene og sier de er helt elendige (det er da klassene våre) og at professoren skal til Bergen, så han kommer ikke tilbake resten av semesteret... Vi skal ha de to studentene i steden, og de legger hele tiden vekt på at de ikke er lærere. Ja ja, dette kan bli interessangt.

Har vært og prøvd å få meg nytt visum, noe som var en veldig interessang opplevelse. Elsker virkelig afrikansk byråkrati! Vi kom dit forrige fredag, leverte passet og kopier av alle slags brev og en søknad. Fikk beskjed om å komme tilbake om en uke. Kom klokken ett nå på fredag, da gikk de til lunsj så vi måtte vente til kl to. Stilte oss i en kø, fikk passet og alt tilbake (det eneste de hadde gjort var å skrive to linjer på det ene arket), stilte oss i ny kø leverte alt fra oss igjen, fikk beskjed om å gå i banken (2,5 km vekke + trafikkø som vanlig) og betale. Kom i banken kl tre, fant endelig rett kø, betalte, fikk beskjed om å vente èn time på kvittering. Klokken fire kom navnene våre opp på en skjerm, så da kunne vi stille oss i en ny kø igjen. Fikk kvittering, skyntet oss tilbake på kontoret (som skulle stenge kl fem), måtte kopiere kvitteringen, fant rett kontor, leverte pass, dokumenter, kvittering og alt og fikk beskjed om å komme tilbake på mandag og hente det igjen! Hvor lang tid er det mulig å bruke?? Det er faktisk lettere å reise ut og inn av landet igjen... Ja ja, vi har bare gått av det. Hvis en ugander vil til USA må han/hun stille seg i kø utenfor ambassaden 12 timer før de åpner, betale 300 000 (bare for å søke) og så får de mest sannsynlig avslag. 

Siden vi ikke har kunnet reise noen steder i det siste har det blitt mye henging rundt i nabolaget og i Kampala generelt. Det har ført til at jeg nå er blitt kjent med min nabo, Chris Matabi, noe som igjen fører til at jeg av og til finner koselige lapper stukket under døren min når jeg kommer hjem fra skolen. Veldig hyggelig egentlig. Chris har bil, og har fått det for seg at han skal ta oss med på alle mulige puber rundt om i Kampala, noe som egentlig er veldig greit. Men stakkars gutten ble ganske skuffet da han skjønte at hvis han skulle kjøre oss rundt så fikk han ikke lov til å drikke! Her er det helt normalt å kjøre rundt ganske så sørpefull i helgene, men slapp av pappa, jeg har innført nulltoleranse og norsk promillegrense på de få folkene jeg setter meg inn i bilen med. De andre jentene kjørte med en amerikaner fra en fest til en annen forrige helg, og han satt like så greit med whiskeyglasset i den ene hånden og den andre på rattet.

Ellers så har formen til ganske mange av oss muzungojenter her begynt å synke en smule. Vi var på resturang sammen sist søndag, og mandag var det svært få av oss som var på skolen. Så denne uken har vært en smule amputert for de fleste generelt. Men håper alt er over til neste helg når Tony skal ta oss med på ny safari! Gleder meg voldsomt til å komme meg ut av storbyen igjen. Man kan bli gal av å vasse i støv, mennesker, døde katter (okey, det er ikke så mange av de, men det er nok) samtidig som man må snike seg mellom biler som står bomfast i traffic jam, passe seg for boda bodaene som kommer susende inni mellom og prøve å se om man går forbi noen kjente (ettersom man blir en smule plaget om man ikke kjenner de igjen). 

Merker forresten at litt av den ugandiske kulturen begynner å snike seg sakte men sikkert inn i måten jeg snakker og oppfører meg. Det første jeg gjør hvis jeg møter noen kjente nå er å ta de i hånden og spørre hvordan de har det og svare på hvordan jeg har det. For det andre har det egentlig veldig irriterende begrepet "I`m sorry" hengt seg virkelig fast. Her sier man det for alt (utenom unnskyld kanskje). "Vi var på resturang, maten var dyr" "oh, I`m sorry!". "I`m sick today" "I`m sorry". Uansett hva man sier som er litt kjipt, så svarer folk "I`m sorry" selv om det virkelig ikke er deres feil. Dette har nå jeg begynt å gjøre når jeg snakker engelsk og (og det er virkelig ikke med vilje!), noe som irriterer meg en smule. 

Nå må jeg skrive mine to oppgaver. Ufattelig artig måte å tilbringe en søndag på i Uganda. Håper alle har det bra hjemme. Forresten, jeg innså en dag at det var en del som hadde feil telefonnummer til meg (Pål Einar blant annet). Det rette er: +256775757775, man fjerner altså den 0`en som egentlig er der når man legger til +256. Så bare send melding folkens! 

Skolehverdag på Makerere

Bilde 1: Dokta, meg og Hamid 

Bilde 2: Gaten ovenfor gaten hvor jeg bor

Bilde 3: Familien til Hamid: mor, 2 kusiner, 2 lillebrødre og 2 barn av en venninne av moren

Hei igjen alle sammen!

Nå har endelig Marvin the internett guy begynt å få orden på nettet igjen. Hurra!

Så hva har jeg gjort siden sist? Jo, tirsdag i forrige uke var ramadan over så da var det public holiday. Jeg var egentlig en smule veldig influensasyk, men turen gikk alikevell til Entebbe hvor Maria, Maria og meg skulle feire med Hamid sin familie. Hamid sin mor bor i et hus hun har bygget selv for egne penger etter hun skilte seg fra Hamids far og startet egen salong. Tøff dame! Det virker kanskje rart at dette skal imponere, men i Uganda er det veldig imponerende. Her er de fleste jenter ute etter de guttene med mest penger, kjærlighet har ikke så mye å si... Uansett, familien til Hamid var kjempe koselige og tok kjempe godt i mot oss. Vi ga de to lillebrødrene hans en fotball noe som ble møtt med en takknemlighet man aldri kan se hos norske barn uansett hvor glad de blir. Moren til Hamid fikk en steikepanne og en steikespade, noe som også ble satt utrolig stor pris på. Jeg tror vi kunne hatt med hva vi ville, det ble satt mest pris på at vi i det hele tatt hadde tatt oss bryet med å kjøpe noe i det hele tatt.

Det var generelt utrolig hyggelig å være i et hjem igjen. Det var et veldig lite og svært enkelt hus, men det var et hjem. Vi fikk masse matooke, kylling, ris, spaghetti, g-nutssaus (en slags peanut saus som er lillarosa) og selvfølgelig cola (som har reklamert stort i Kampala om at man må feire slutten av ramadan med Cola. Her går vestlig kapitalisme og Islam hånd i hånd). Da vi skulle gå vanket det gode klemmer og vi måtte love å komme tilbake før vi drar hjem, noe jeg har store planer om å gjøre. 

Resten av tiden har jeg bare vært i Kampala og prøvd å bli frisk igjen og vært på skolen. Skolen er et kapittel for seg selv som egentlig er altfor langt til å forklare her for det skjer så mye sært der hele tiden. Diskusjonene i klassene har tatt helt av de siste ukene, til og med homofili er blitt tatt opp. Når det gjelder synet på homofile må jeg rett og slett innrømme at dette landet ligger minst 50 år bak Norge uansett hvor feil det er å si det. Det er det temaet jeg har mest lyst til å diskutere med folk, men som jeg for lenge siden har skjønt at jeg bare skal styre unna. De ugandiske elevene diskuterte det med Dr.Simba på den ene forelesningen og da kom det så mange useriøse formeninger opp at jeg ble helt satt ut. Blant annet var det en jente som sa at det bryr alle at homofile er homofile for de bruker bananer og vi heteroseksuelle spiser bananer... I avisen stod det en annen dag at homofili er en sykdom, og at homofile bare må skjerpe seg og bli friske. Det er helt forferdelig! Regjeringen holder fortiden også på med rassia mot den eneste foreningen for lesbiske og homofile og har nå gitt de to valg; enten melde seg til politiet eller rømme landet. Dette har ført til at en jente som noen jeg kjenner bor med nå plutselig er flyktning i Kenya.

Okey, det der ble kanskje litt vel politisk, men jeg og resten av de skandinaviske jentene her er rett og slett litt satt ut. Folk fra Uganda som vi kjenner og er glade i viser seg å plutselig ha et helt sinnsykt ulikt syn enn oss på noe som har med medmennesker å gjøre, og det er så dypt inne i kulturen at det går ikke ann å diskutere det med de, det er ikke snakk om at de forstår vårt syn på det engang.

Ellers forsetter professorene å komme med utsagn om hvilke rare ting vi gjør i vesten (eller Muzungoland som det heter). Blant annet ble vi idag beskyldt for å gå nakne rundt overalt og at dette var helt sosialt akseptert. Vi prøvde å forklare at vi bare har noen nudiststrender, og ikke alle vil gå der, men det var visst like sykt det... 

Noe annet som også er ganske fasinerende er at her er det ikke snakk om å ikke le av folks kultur, religion osv. Hjemme tripper vi rundt på tærne for å ikke fornærme noen, her står professoren i timen og sier ting som:"Oh, you are a Banyankole (befolkningsgruppe) so you don`t have a clue", "you are from the Tooro district, so you are poor", "this one is a prince and all from the royal clan are lazy and womanizers" og alle studentene ler hjertelig, til og med personen det snakkes om. Vi sitter bare med åpen munn og følger med og bare venter på "and you muzungos are really stupid, you put clothes on your dogs!". Vi er blitt anklaget for å dø av heteslag i fleng, ha geiter i huset, ikke ha noe skog eller natur og så utrolig mye mer.

I tillegg så er befolkningen her utrolig delt av religion, hvilke befolkningsgruppe de er og hvor mye penger de her. De fleste fra èn gruppe kunne aldri giftet seg med en fra en annen, og ingen jenter vil gifte seg med noen fra en dårlig stilt familie uansett hvor snille, greie og perfekte de er.

Ja ja, nå ble jeg fryktelig engasjert mens jeg skrev her. Begynner å bli litt vant til denne kulturen om at det er helt greit å bli forskrekket av kulturforskjeller og ulikheter, så tror kanskje jeg sliter litt når jeg kommer hjem til sosialantropologien igjen... Uansett, jeg tenkte bare det var på tide å prøve å forklare litt hvilke ting jeg møter i hverdagen og hvordan folk faktisk tenker her. Det er utrolig interessangt de få gangene jeg faktisk sitter meg ned med noen og diskuterer slike ting, og faktisk får forklart hvordan ting egentlig fungerer i muzungoland (iforhold til hva professorene bare buser ut med). Jeg klarte til og med å overbevise en muslimsk gutt i klassen om at jeg hadde et poeng da jeg prøvde å forklare han hva jeg tror på ettersom jeg ikke tror på noen gud. Han mente at jeg kom nok til å komme til himmelen uansett... hehe

Generelt går alt bra og jeg trives bedre og bedre for hver dag. Begynner å virkelig skjønne at det er en ting å være et sted på ferie i 2 uker, å være et sted i èn måned og det å faktisk bo der en stund. 

Håper alt er bra med alle hjemme og at dere koser dere i kulden. Her ligger gradestokken på mellom 23 og 30 grader (tror jeg). HA HA! :=p

Bilder og safari

Da fikk jeg endelig tilbake internett igjen (nå koster det plutselig 60 000 shilling), og fikk lastet opp noen bilder her. Det første bildet er av slummen bak huset. Som dere ser er den ganske så stor og virkelig rett bak huset, men jeg merker ikke så fryktelig mye til det. Eller jo, om natten i helgene så fester de noe sykt der nede, noe som bråker voldsomt. Har egentlig skjønt at mange av de jeg møter hvis jeg tar meg en øl rundt her i Wandegeya bor der nede, men man ser det virkelig ikke på de. De er alltid mye mer velstelt og velkledd enn meg, og penger til øl har de og...

Det andre bildet er fra sist søndag da vi var på fisketur på Lake Viktoria. Han som kjørte båten vi var med måtte stoppe for å plukke mark, noe Maria og meg absolutt ville være med på. Vi dro med oss Hamid og stod lenge og gravde etter mark i gjørmen (som ikke akkurat luktet godt). Vi fikk forresten bare en liten akvariumsfisk.

De to siste bildene er fra safaritur i Murchison Falls Nasjonalpark som vi var på i helgen. Vi dro med Tony, en guide vi møtte da vi var i Fort Portal. Han er kjempe grei og på alder med oss, så det var veldig greit. Parken ligger langt nord-øst i landet, så vi brukte vel rundt 5-6 timer dit med safariminibussen med plass til 10 stykker som Tony hadde skaffet oss. I parken bodde vi på Red Chilli Rest Camp i to små hytter. Det var utrolig fint der, og herlig stille og fredelig (selv om vi ikke akkurat var de eneste muzungoene for å si det sånn). Vi dro rett for å se på fossefallet da vi kom på fredag (det er det man kan se på bildet av meg og Maria). Det var ganske så stilig, men det er kanskje litt vanskelig å imponere nordmenn når det kommer til fosser... Men men, det er alltid stilig å være i nærheten av Nilen :=) 

Lørdag stod vi opp klokken seks og dro på "game-drive" (jeg kan ikke det norske ordet for det pappa, sorry). Kjørte rundt til klokken var rundt elleve og så på alle slags dyr. Vi var veldig nært både elefanter, giraffer (som er i bakgrunnen på det siste bildet) og antiloper, men vi fant dessverre ingen løver... Men men. Etter lunsj var vi på en tre timers båttur på Nilen og så masse flodhester og krokodiller, pluss at vi ble litt brun. Vi var veldig fornøyd for å si det sånn! :=p

Jeg kunne sikkert egentlig lagt ut om safari på flere hundre sider, men det gidder ikke jeg å skrive og dere gidder ikke å lese det. Uansett, det var nok en gang utrolig deilig å komme seg ut av byen her. Man kjenner en utrolig endring i humøret når man står på en haug og ser utover kilometer med skog og grønt iforhold til når man står og bare ser hus, biler og mennesker. Det var også litt deilig å rett og slett bare være litt turist og ikke bli flau når man egentlig vil ta bilder av alt. 

Jeg fant enda flere nordmenn her i helgen da, jeg begynner å lure på om det er noen mennesker igjen i hjemlandet. Jeg møtte en mann som er her for utenriksdepartementet som har bodd i Bergen og kjente til pappa, og jeg møtte en 29 år gammel fysioterapeut fra Bergen som egentlig bor i Ethiopia men som er her på ferie i 2 uker. Møter seriøst nordmenn (og spesielt bergensere) hele tiden... Pamela er litt lei, for vi møter aldri noen finner hun kan være med.

Ja ja, håper noen har giddet å lese dette. Nå skal jeg i dusjen og vaske av meg 2 kg støv og 4 lag med myggspray (måtte holde tsetsefluene vekke). I morgen begynner ny skoleuke kanskje, det er mulig det er en offentlig helligdag pga slutt på ramadan. Ikke godt å si når de ikke har bestemt seg for hvilke dag de skal ta fri...

Litt flere bilder

Her er doen på skolen, eller mer bestemt: her er doen 

ved kantinen hvor vi pleier å spise... Vakkert!

Det andre bildet er av sengen min. Den er så dårlig,

så nå sover jeg på madrass på gulvet uten myggnett.

Er en smule bekymret for småkryp...

Det siste bildet her er fra nå på søndag da fire andre og jeg tok en spontantur til Fort Portal. Det ligger like ved grensen til Kongo, en 5 timers veldig humpete busstur med lokalbuss fra Kampala. Det var helt utrolig herlig å komme seg vekk fra denne gigantiske byen her, og være to dager i en veldig liten og veldig grønn by. Det var ikke så fryktelig mye å gjøre der, så søndagen spaserte vi bare rundt og så på den 16 år gamle kongens palass og hilset på folk. 

Vi gikk forbi to store gjenger med mannfolk som vinket oss opp til de. Det viste seg at de satt og drakk det lokale milletsølet fra en svær bøtte med hvert sitt bambussugerør. Vi måtte sette oss ned og smake.... Ølet så ut som sement, bøtten var nok ikke vasket på en stund, men jeg fikk ihvertfall mitt eget sugerør. Det smakte ikke akkurat så fryktelig godt! I tillegg drev de og foret meg og Anne Britt med svinekjøtt, mens Pamela som er vegeterianer (heldiggris) fikk bananer. Etterhvert ga de oss bare en av de sine sugerør så jeg måtte bruke det samme. Det var utrolig gøy å sitte der med de og jeg er sikker på at jeg kunne skrevet en hel sosial antropologi-master om hvordan ting foregikk rundt den bøtten, men jeg tror det beste med hele den seansen var at magen min faktisk ikke ble en smule dårlig engang etterpå!

Dagen etter var vi og så på noen stalkitter og stalagmitter i noen små huler. Det var artig det. Ble angrepet av en ape, det var ikke så artig. Den bet og klorte... Jeg er ikke så fan av aper lenger.

Ellers begynner skolen endelig å komme ordentlig i gang. Den ene foreleseren har enda ikke dukket opp, han hadde visst dratt til Tyskland uten å si ifra, men jeg har bestemt meg for å droppe det faget nå. Skal prøve å få registrert oss og få betalt de 1,4 millionene de plutselig vil ha i skolepenger, men tror det er en omstendelig prosess som kan ta noen dager.

Det mest interessange på skolen er å sitte å høre på alle diskusjonene elevene og lærerne har i timene. Det er mye jeg ikke skjønner, men en del er veldig spennende. I det ene faget går diskusjonen for tiden ut på om Uganda er et demokrati eller ikke... 

Akkurat nå har jeg veldig dårlig tid, jeg skal på skolen. Måtte bare legge ut bilder når nettet faktisk fungerte for en gangs skyld. Merkelig at det er så bra i dag når strømmen er gått (er uten strøm ca 2 dager i uken). Jeg kan fortelle mer en annen dag.

Må bare si at det er fryktelig mange entrepenører rundt omkring her i Kampala. De klarer å lage en forretning av alt. Blant annet er det noen unger som går rundt på campus med en baderomsvekt og lar folk veie seg mot betaling... Vi har takket pent nei takk så langt, men kommer sikkert til å gjøre det til slutt. En annen kveld var det en fyr som banket på hos meg og spurte om jeg trengte passbilder til registrering på skolen (noe jeg faktisk gjør). Han gikk rundt med et svært speilreflekskamera. Jeg takket nei takk til han og jeg...  Men det beste må nå være de på "hotellet" vi bodde på i Fort Portal hvor jeg glemte mobilen min. Da jeg gikk tilbake for å hente den sa de at nei, den hadde de ikke sett. Til slutt måtte jeg bare gå derfra, men da jeg var kommet ned i gaten kom vaskedamen løpende etter meg. Hun hadde akkurat funnet den og ville gjerne ha litt penger for at hun hadde vært så flink... Det hadde ikke så mye å si at hun hadde tatt den av, byttet bakgrunnsbilde og endret alle innstillinger, i tillegg til at hun hadde tatt en telefon noen timer tidligere... Det er penger i det meste her nede!

Noen få bilder

Rundkjøringen i hovedgaten ovenfor der jeg bor

Ape ved Lake Viktoria

Resten av bildene klikket. Nettet er altfor treigt. Skal se hva jeg får gjort seinere

Entebbe, skole og fancy mat

Endelig fikk jeg logget meg på bloggen igjen. Internettet her er så treigt at det har ikke fungert på en uke. Det positive er jo da at jeg faktisk nå har en del å fortelle.

Sist lørdag skulle vi ta turen til Entebbe for å sjekke ut byen, men de to lokale vi hadde med oss tok oss heller med til et sted ved Lake Viktoria. Det var en helt fantastisk dag, det var nydelig å se noe som lignet på sjø (jeg vet det ikke er sjø) igjen, og det var herlig å tusle barbeint rundt i sanden. Det ble ikke noe bading ettersom vi ikke er så veldig hyppe på å få parasitter i magen, men det var deilig å bare være vekke fra storbyen en hel dag. Vi tuslet i Entebbe Botanical Garden og så aper etterpå. Vi hadde bare èn banan med oss, så den ble det kamp om. Vi møtte en fyr som jobbet som frivillig guide der, og da han var ferdig å guide oss ville han plutselig a 26 000 shilling (muzungo-price som vanlig), men Hamid (en fra Entebbe som var med oss) ga han 5000, skjelte han ut og ba han dra sin vei. Hamid var sjokket, og ble enda mer sjokkert da vi fortalte at det er sånn overalt vi går. Men uansett, det var en nyyyyydelig dag! Hamid skal ta oss med tilbake dit sånn at vi kan få prøve å fiske på den lokale måten en dag.

Ellers har jeg prøvd å begynne på skolen denne uken, noe som ikke har vært så lett. Det var ingen forelesere der, så etter noen dager gadd jeg ikke prøve lenger. Jeg har derimot begynt på språkkurs i Luganda (språket her), noe som er veldig gøy men utrolig vanskelig. I pausen prøvde vi å lære læreren vår norsk, han var litt for flink synes jeg... Jeg har også møtt sjefen på sos.ant fakultetet på Makerere. Han er prest i kirken der hvor jeg bor og har nå fått for seg at han skal døpe meg... Jeg må holde meg unna han en stund. I tillegg møtte jeg en professor som viste oss rundt og introduserte oss for elever og kantinedamer. Har fått privatnummeret hans, så jeg kan bare ringe hvis det er noe. Han ville være med oss ned på hostellet for å kjefte på de siden vi bare har to kokeplater på 400 stykker. Jeg tviler sterkt på at utvekslingsstudenter i Bergen får like god oppfølging....

Var på markedet en dag og kjøpte meg noen utrolig kule 70-talls kjoler (ca 30 kr) her en dag. Markedet er svææært og utrolig stressende, og det hjelper ikke akkurat at alle sier: "Hey, I want to marry you, I want to marry a Palestinian girl!" og "Hvordan er livet i Tjetjenia?". De er så sjarmerende altså! 

Ellers var vi på en superfancy japansk resturant en dag. Spiste driiiitgod mat og drakk to pils for under 100 kr. På fredag var vi på en enda mer fancy indisk resturant og spiste enda mer for like lite penger. Det er greit å være norsk student i Afrika! Lørdag tilbragte jeg ved bassenget på et hotell i nærheten og fikk meg nesten litt farge. Har til og med kommet oss til ambassaden og sagt i fra om at vi er her, så da kommer de og henter oss hvis noe skjer (forhåpentligvis).

Alt er altså veldig fint her nede. Folkene i gaten begynner å bli mer vant til oss og har begynt å hilse istedenfor å rope muzungo, så det er jo fint. Jeg sliter litt når jeg ser mødrene nede i slummen slå barna sine når de griner. Det er generelt litt vanskelig å se på en behandling av barn som er så forskjellig fra hvordan jeg er vant til det. Her drikker man og er på bar selv om man er 8 måneder på vei. Det er også ganske kvalmt å se forskjellen på de uganderne som bor i gaten vår og de som vi har møtt når vi har vært på dyre spisesteder. 

I morgen begynner forhåpentligvis skolen (klokken 07 i morgen tidlig) så da blir det ganske travelt utover. Marte blir 20 i morgen også, så da skal vi ha fest på rommet så det blir bra... Ellers er alt fint med meg, er til og med ikke blitt dårlig i magen enda. Hurra! Jeg tror jeg prøver å oppdatere bloggen en gang i uken og heller skrive lengre hver gang. Håper noen gidd å lese det.

Håper alt er fint med alle hjemme. God tur til Mexico Sigrid, og lykke til igjen aleine i Bergen Sigurd :=p