Skolehverdag på Makerere

Bilde 1: Dokta, meg og Hamid 

Bilde 2: Gaten ovenfor gaten hvor jeg bor

Bilde 3: Familien til Hamid: mor, 2 kusiner, 2 lillebrødre og 2 barn av en venninne av moren

Hei igjen alle sammen!

Nå har endelig Marvin the internett guy begynt å få orden på nettet igjen. Hurra!

Så hva har jeg gjort siden sist? Jo, tirsdag i forrige uke var ramadan over så da var det public holiday. Jeg var egentlig en smule veldig influensasyk, men turen gikk alikevell til Entebbe hvor Maria, Maria og meg skulle feire med Hamid sin familie. Hamid sin mor bor i et hus hun har bygget selv for egne penger etter hun skilte seg fra Hamids far og startet egen salong. Tøff dame! Det virker kanskje rart at dette skal imponere, men i Uganda er det veldig imponerende. Her er de fleste jenter ute etter de guttene med mest penger, kjærlighet har ikke så mye å si... Uansett, familien til Hamid var kjempe koselige og tok kjempe godt i mot oss. Vi ga de to lillebrødrene hans en fotball noe som ble møtt med en takknemlighet man aldri kan se hos norske barn uansett hvor glad de blir. Moren til Hamid fikk en steikepanne og en steikespade, noe som også ble satt utrolig stor pris på. Jeg tror vi kunne hatt med hva vi ville, det ble satt mest pris på at vi i det hele tatt hadde tatt oss bryet med å kjøpe noe i det hele tatt.

Det var generelt utrolig hyggelig å være i et hjem igjen. Det var et veldig lite og svært enkelt hus, men det var et hjem. Vi fikk masse matooke, kylling, ris, spaghetti, g-nutssaus (en slags peanut saus som er lillarosa) og selvfølgelig cola (som har reklamert stort i Kampala om at man må feire slutten av ramadan med Cola. Her går vestlig kapitalisme og Islam hånd i hånd). Da vi skulle gå vanket det gode klemmer og vi måtte love å komme tilbake før vi drar hjem, noe jeg har store planer om å gjøre. 

Resten av tiden har jeg bare vært i Kampala og prøvd å bli frisk igjen og vært på skolen. Skolen er et kapittel for seg selv som egentlig er altfor langt til å forklare her for det skjer så mye sært der hele tiden. Diskusjonene i klassene har tatt helt av de siste ukene, til og med homofili er blitt tatt opp. Når det gjelder synet på homofile må jeg rett og slett innrømme at dette landet ligger minst 50 år bak Norge uansett hvor feil det er å si det. Det er det temaet jeg har mest lyst til å diskutere med folk, men som jeg for lenge siden har skjønt at jeg bare skal styre unna. De ugandiske elevene diskuterte det med Dr.Simba på den ene forelesningen og da kom det så mange useriøse formeninger opp at jeg ble helt satt ut. Blant annet var det en jente som sa at det bryr alle at homofile er homofile for de bruker bananer og vi heteroseksuelle spiser bananer... I avisen stod det en annen dag at homofili er en sykdom, og at homofile bare må skjerpe seg og bli friske. Det er helt forferdelig! Regjeringen holder fortiden også på med rassia mot den eneste foreningen for lesbiske og homofile og har nå gitt de to valg; enten melde seg til politiet eller rømme landet. Dette har ført til at en jente som noen jeg kjenner bor med nå plutselig er flyktning i Kenya.

Okey, det der ble kanskje litt vel politisk, men jeg og resten av de skandinaviske jentene her er rett og slett litt satt ut. Folk fra Uganda som vi kjenner og er glade i viser seg å plutselig ha et helt sinnsykt ulikt syn enn oss på noe som har med medmennesker å gjøre, og det er så dypt inne i kulturen at det går ikke ann å diskutere det med de, det er ikke snakk om at de forstår vårt syn på det engang.

Ellers forsetter professorene å komme med utsagn om hvilke rare ting vi gjør i vesten (eller Muzungoland som det heter). Blant annet ble vi idag beskyldt for å gå nakne rundt overalt og at dette var helt sosialt akseptert. Vi prøvde å forklare at vi bare har noen nudiststrender, og ikke alle vil gå der, men det var visst like sykt det... 

Noe annet som også er ganske fasinerende er at her er det ikke snakk om å ikke le av folks kultur, religion osv. Hjemme tripper vi rundt på tærne for å ikke fornærme noen, her står professoren i timen og sier ting som:"Oh, you are a Banyankole (befolkningsgruppe) so you don`t have a clue", "you are from the Tooro district, so you are poor", "this one is a prince and all from the royal clan are lazy and womanizers" og alle studentene ler hjertelig, til og med personen det snakkes om. Vi sitter bare med åpen munn og følger med og bare venter på "and you muzungos are really stupid, you put clothes on your dogs!". Vi er blitt anklaget for å dø av heteslag i fleng, ha geiter i huset, ikke ha noe skog eller natur og så utrolig mye mer.

I tillegg så er befolkningen her utrolig delt av religion, hvilke befolkningsgruppe de er og hvor mye penger de her. De fleste fra èn gruppe kunne aldri giftet seg med en fra en annen, og ingen jenter vil gifte seg med noen fra en dårlig stilt familie uansett hvor snille, greie og perfekte de er.

Ja ja, nå ble jeg fryktelig engasjert mens jeg skrev her. Begynner å bli litt vant til denne kulturen om at det er helt greit å bli forskrekket av kulturforskjeller og ulikheter, så tror kanskje jeg sliter litt når jeg kommer hjem til sosialantropologien igjen... Uansett, jeg tenkte bare det var på tide å prøve å forklare litt hvilke ting jeg møter i hverdagen og hvordan folk faktisk tenker her. Det er utrolig interessangt de få gangene jeg faktisk sitter meg ned med noen og diskuterer slike ting, og faktisk får forklart hvordan ting egentlig fungerer i muzungoland (iforhold til hva professorene bare buser ut med). Jeg klarte til og med å overbevise en muslimsk gutt i klassen om at jeg hadde et poeng da jeg prøvde å forklare han hva jeg tror på ettersom jeg ikke tror på noen gud. Han mente at jeg kom nok til å komme til himmelen uansett... hehe

Generelt går alt bra og jeg trives bedre og bedre for hver dag. Begynner å virkelig skjønne at det er en ting å være et sted på ferie i 2 uker, å være et sted i èn måned og det å faktisk bo der en stund. 

Håper alt er bra med alle hjemme og at dere koser dere i kulden. Her ligger gradestokken på mellom 23 og 30 grader (tror jeg). HA HA! :=p