Entebbe, skole og fancy mat

Endelig fikk jeg logget meg på bloggen igjen. Internettet her er så treigt at det har ikke fungert på en uke. Det positive er jo da at jeg faktisk nå har en del å fortelle.

Sist lørdag skulle vi ta turen til Entebbe for å sjekke ut byen, men de to lokale vi hadde med oss tok oss heller med til et sted ved Lake Viktoria. Det var en helt fantastisk dag, det var nydelig å se noe som lignet på sjø (jeg vet det ikke er sjø) igjen, og det var herlig å tusle barbeint rundt i sanden. Det ble ikke noe bading ettersom vi ikke er så veldig hyppe på å få parasitter i magen, men det var deilig å bare være vekke fra storbyen en hel dag. Vi tuslet i Entebbe Botanical Garden og så aper etterpå. Vi hadde bare èn banan med oss, så den ble det kamp om. Vi møtte en fyr som jobbet som frivillig guide der, og da han var ferdig å guide oss ville han plutselig a 26 000 shilling (muzungo-price som vanlig), men Hamid (en fra Entebbe som var med oss) ga han 5000, skjelte han ut og ba han dra sin vei. Hamid var sjokket, og ble enda mer sjokkert da vi fortalte at det er sånn overalt vi går. Men uansett, det var en nyyyyydelig dag! Hamid skal ta oss med tilbake dit sånn at vi kan få prøve å fiske på den lokale måten en dag.

Ellers har jeg prøvd å begynne på skolen denne uken, noe som ikke har vært så lett. Det var ingen forelesere der, så etter noen dager gadd jeg ikke prøve lenger. Jeg har derimot begynt på språkkurs i Luganda (språket her), noe som er veldig gøy men utrolig vanskelig. I pausen prøvde vi å lære læreren vår norsk, han var litt for flink synes jeg... Jeg har også møtt sjefen på sos.ant fakultetet på Makerere. Han er prest i kirken der hvor jeg bor og har nå fått for seg at han skal døpe meg... Jeg må holde meg unna han en stund. I tillegg møtte jeg en professor som viste oss rundt og introduserte oss for elever og kantinedamer. Har fått privatnummeret hans, så jeg kan bare ringe hvis det er noe. Han ville være med oss ned på hostellet for å kjefte på de siden vi bare har to kokeplater på 400 stykker. Jeg tviler sterkt på at utvekslingsstudenter i Bergen får like god oppfølging....

Var på markedet en dag og kjøpte meg noen utrolig kule 70-talls kjoler (ca 30 kr) her en dag. Markedet er svææært og utrolig stressende, og det hjelper ikke akkurat at alle sier: "Hey, I want to marry you, I want to marry a Palestinian girl!" og "Hvordan er livet i Tjetjenia?". De er så sjarmerende altså! 

Ellers var vi på en superfancy japansk resturant en dag. Spiste driiiitgod mat og drakk to pils for under 100 kr. På fredag var vi på en enda mer fancy indisk resturant og spiste enda mer for like lite penger. Det er greit å være norsk student i Afrika! Lørdag tilbragte jeg ved bassenget på et hotell i nærheten og fikk meg nesten litt farge. Har til og med kommet oss til ambassaden og sagt i fra om at vi er her, så da kommer de og henter oss hvis noe skjer (forhåpentligvis).

Alt er altså veldig fint her nede. Folkene i gaten begynner å bli mer vant til oss og har begynt å hilse istedenfor å rope muzungo, så det er jo fint. Jeg sliter litt når jeg ser mødrene nede i slummen slå barna sine når de griner. Det er generelt litt vanskelig å se på en behandling av barn som er så forskjellig fra hvordan jeg er vant til det. Her drikker man og er på bar selv om man er 8 måneder på vei. Det er også ganske kvalmt å se forskjellen på de uganderne som bor i gaten vår og de som vi har møtt når vi har vært på dyre spisesteder. 

I morgen begynner forhåpentligvis skolen (klokken 07 i morgen tidlig) så da blir det ganske travelt utover. Marte blir 20 i morgen også, så da skal vi ha fest på rommet så det blir bra... Ellers er alt fint med meg, er til og med ikke blitt dårlig i magen enda. Hurra! Jeg tror jeg prøver å oppdatere bloggen en gang i uken og heller skrive lengre hver gang. Håper noen gidd å lese det.

Håper alt er fint med alle hjemme. God tur til Mexico Sigrid, og lykke til igjen aleine i Bergen Sigurd :=p  

Første uken i Kampala

Nå har jeg vært her nede èn uke, så da er det vel på tide med en oppdatering. 

Turen ned var lang, veldig lang. Maria og meg var fremme på hostellet rundt 37 timer etter vi dro fra Bergen (og Kristiansand). Vi hadde noen fine timer både på Heathrow og i Dubai uten at det skjedde så mye action akkurat.

Ble veldig glad da jeg endelig kom meg i hus. Akamwesi har en god standard (etter afrikansk standard vel å merke), jeg har enerom med eget bad, en seng, en liten pult og et klesskap uten hyller og dører. Har egentlig et altfor stort rom i forhold til hva jeg har her inne, så denne uken har vi kjøpt inn alt mulig tull for å fylle opp. Men det er greit med god plass for da kan vi samles på gulvet hos en av oss og spise frokost. I går hadde vi til og med spritbøttefest på rommet til Maria, vi var vel rundt 10 stykker uten at det var noe problem.

Jeg har ikke gjort så mye spennende denne uken egentlig, har bare prøvd å bli vant til å være i et så anderledes land (den første dagen var det en skikkelig ekspedisjon bare å komme seg på butikken) og har prøvd å få oversikt over byen, noe som virker litt umulig. Har begynt å foretrekke å gå på "hull-i-bakken" do når jeg er ute, er blitt vant til å bli kalt "mzungo" (hviting) og har skjønt busssystemet her, så jeg er fornøyd. Har vært på møte med fakultetet på Makerere, og de sa de håpet å begynne undervisningen neste uke, men de var ikke helt sikker. Gleder meg til å få litt struktur på hverdagen faktisk, sånn det er nå så blir det litt mye tulling rundt omkring, vi har liksom ikke så mye å gjøre på. Har funnet en kafè som har god kaffe, har brukt èn hel dag på å finne minibanker som kunne gi oss ut de 1,2 millionene vi trengte i cash for å betale hostellet og har drukket øl med noen lokale. 

Det er utrolig mye bråk her hele tiden. De andre som bor her hører på drithøy musikk konstant, og jeg blir vekket klokken 05 hver morgen av muslimske bønnerop på høytaler i slummen bak hostellet. Dette er altså ikke noe sted for mamma å besøke :=p 

Alt er egentlig bare fint her. Hittill har det gått knirkefritt, folkene er hyggelige og jeg føler meg veldig trygg uansett hvor jeg er (men slapp av, jeg går ikke rundt aleine for det). Jeg kan gå ute på gaten uten at alle prøver å selge ting til meg og jeg har bare sett èn tigger så langt. Alle spør hele tiden hvordan jeg har det, men blir ganske paffe når jeg spør tilbake. 

Det jeg savner mest hittill er grovbrød, køkultur og muligheten til å kjøpe noe uten å først måtte prute lenge for så uansett å ende opp med en mzungo-pris. Jeg er også litt lei av at alt jeg spiser smaker sosekjøtt i brun saus.

Imorgen skal vi ta en tur til Entebbe og henge litt ved Lake Viktoria. Snakkes!

(Setter pris på kommentarer på bloggen forresten, men ikke fra deg Sigurd...)